mandag 17. juli 2017

DOCTOR WHO!!!

Bilderesultat for doctor who

Søndag var en spennende dag for alle Whovians! Det var dagen hvor de skulle annonsere den 13. Doctor! Det var snakk i at de ville gå tilbake til en yngre Doctor, siden Matt Smith slo så godt an blant den yngre generasjonen. Så vi tittet på alle (de 5) britiske skuespillerne der ute, men hadde ingen aning hvem som fikk æren av å være den neste til å reise i Tardisen!  

Men så slo BBC på stortromma og la ut denne traileren/teaseren: 



EN DAME?? EN DAME SOM DEN 13. DOCTOR??? 
Bilderesultat for doctor who happy gif

Oh yes, Whovians, til tross for at BBC tidligere har sagt at verden ikke var klar for en kvinnelig Doctor så slo de på stortromma og slo Jodie Whittaker i ansiktet vårt! Man kjenner henne kanskje igjen fra serien Broadchurch med David Tennant, dermed mistenker vi at Tennant selv har hatt en finger med i spillet! 

Doctor Who's nye produsent, Chris Chibnall skriver følgende:

"I always knew I wanted the 13th Doctor to be a woman and we’re thrilled to have secured our number one choice. Her audition for the Doctor simply blew us all away.
Jodie is an in-demand, funny, inspiring, super-smart force of nature and will bring loads of wit, strength and warmth to the role. The 13th Doctor is on her way." 
Hvordan kan man ikke glede seg etter dette? 
Skaperne selv er veldig hypet, og skriver at en kvinnelig Doctor bringer nye muligheter og en viss "freshness" til serien, men er vi fans like glade?
Vi må nok forvente en stor splitt blant Whovians, men man kan ikke benekte at serien har mistet litt av flammen den hadde tidligere, og da mener vi ikke pga Capaldi, men manus generelt.
Derfor ser vi frem til en HELT NY, KVINNELIG Doctor og krysser fingrene for at dette blir bra!

onsdag 12. juli 2017

Nytt i Nerdosfæren: Inhumans, Stranger Things og Cowboy Bebop

Å herre jemini, det skjer mye spennende for tiden!! Selv om det er sommer, er det ikke sommerferie i nerdsofæren! Her får du et knippe nyheter fra den siste tiden som har fått oss i Outland til å løpe rundt som om buksene våre står i fyr og flamme.



Bilderesultat for super excited gif


Inhumans


Inhumans har fått en full trailer, og den ser AMAZEBALLS ut! Vi gleder oss som noen tullinger til å se Ramsay Bolton lage trøbbel for Cullen Bohannon fra Hell on Wheels og han spøkelseshviskern fra Lost.






Men seriøst, vi gleder oss sykt til å se Black Bolt og Medusa i aksjon, og helledussen Lockjaw er så forbanna søt!

Hvis du vil bli litt bedre kjent med den Attilanske kongefamilien før serien har premiere i september, anbefaler vi deg å lese Inhumans og nye Ms. Marvel, hvor blant annet Lockjaw har en særdeles sjarmerende "gjesteopptreden."



Bilderesultat for super excited gif


Stranger Things

Sesong 2 av Stranger Things har fått premieredato!! Serien kommer på Netflix 27. oktober, så vi i Outland vet hva vi skal gjøre den Halloween-helga, for å si det sånn! Teppe, kakao, popkorn, en bamse i armkroken og et gjensyn med Will og gjengen på TV-skjermen.


Slutten på første sesong etterlot oss med en del spørsmål (HVOR ER ELEVEN?!?!), og indikerte at alt kanskje ikke var over for kidsa i Hawkins. Promobildene og traileren til den nye sesongen bekrefter at demogorgonen kanskje bare var en liten smakebit på all djevelskapen som befinner seg i OppNed-dimensjonen. Serieskaperne selv har sagt at de nye episodene kommer til å bli "større og mørkere". Traileren lover i hvert fall at vi har mye mer skrekk og uhygge i vente!



THE WORLD IS TURNING UPSIDE DOWN
(OG VI GLEDER OSS NOE HEMNINGSLØST)


Bilderesultat for super excited gif



Cowboy Bebop



Ryktemølla skal ha det til at kultklassikern Cowboy Bebop får en amerikansk live action-versjon! Serien er et samarbeid mellom Tomorrow Studios, Sunrise (studioet bak den originale serien) og Chris Yost, manusforfatteren til Thor: Ragnarok. Marty Adelstein fra Tomorrow Studios har dette å si om live action-versjonen,

 “We are excited to work with Sunrise in bringing this beloved anime to the U.S. and global marketplace as a live-action series. The animated version has long resonated with audiences worldwide, and with the continued, ever growing, popularity of anime, we believe a live action version will have an incredible impact today.” 

Vi i Outland er forsiktig optimistiske, og tillater oss å glede oss littegrann, selv om amerikanske tilpasninger av japanske serier og filmer har en tendens til å ikke bli så bra.

Relatert bilde

Rykter verserer også om at Damon Lindelof skal lage TV-serie av Watchmen for HBO, og at George R.R. Martin og HBO skal lage serie av Nnedi Okorafors Who Fears Death. Nnedi har raskt blitt en yndling her i Sandvika; bøkene hennes om Binti er herlige, og vi ser veldig frem til en filmatisering av et av de mer episke verkene hennes!


Bilderesultat for super excited gif



tirsdag 27. juni 2017

Lesestoff man kan være stolt av!

Årets PRIDE-måned er i gang for fullt alvor og vi i Outland har satt sammen en liten liste over ting man kan lese, skulle man få behovet for en liten pust i bakken innimellom alle arrangementene. Som en kjede med mye mangfold blant de ansatte vet vi hvor viktig det er med god representasjon i popkultur og media, og vi legger litt stolthet i å kunne bidra med dette på en positiv måte.

I de siste årene har ting tatt seg opp for noen av oss, vi ser stadig flere kvinner i store hovedroller (Rey, Jyn, Diana, Captain Marvel, Ms Marvel, Jessica Jones blant annet <3 ), og hovedroller spilt av POCs har også fått en aldri så liten oppsving (gled dere til Black Panther!).

Men for LGBTQIA-folk står det dessverre mye dårligere til. I følge en rapport utarbeidet av GLAAD var det bare 23 av 125 filmer som ble utgitt i fjor av større produksjonsselskaper som inneholdt LGBTQIA-karakterer. I over halvparten av disse filmene igjen, var karakterene på skjermen i mindre enn ett minutt! Og KUN 9 av disse 23 filmene besto Vito Russo-testen (an avart av Bechdel-testen). Det er rett og slett trist lesing. Vi i Outland kan riktignok ikke gjøre så mye med det som skjer i film og TV-serier, men vi kan sørge for at LGBTQIA-folk er representert på en god måte i litteraturutvalget vårt! Fordi #representationmatters!!

Nedenfor finner du en rekke anbefalninger av bøker og tegneserier som kan være litt hyggeligere lesing enn den GLAAD-rapporten under PRIDE, og hele resten av året også :D








Handler om: Henry Denton har en alkoholiker til mor, en bestemor som forsvinner lenger og lenger inn i Alzheimers-tåka, en populær gutt som kliner med ham det ene øyeblikket og mobber ham det neste og en avdød kjæreste. Og siden han var 13 år gammel har romvesener bortført ham med jevne mellomrom. Nå advarer de om at verdens undergang er nær, men Henry kan redde den ved å trykke på en stor rød knapp. Hvis han vil. Han har 144 dager på å bestemme seg.

Hvorfor vi anbefaler denne: Dette er en enormt velskrevet bok om kjærlighetssorg, identitet og vår plass i universet. Den er til tider hysterisk morsom, til tider dypt tragisk og fullstendig gjennomsyret av herlige og tredimensjonale karakterer!








Handler om: Episk fantasy om verdens nært forestående undergang! Følg flere interessante karakterer mens de prøver å forene en verden, for å kunne overleve møtet med en annen. Her snakker vi magiske sverd, tenkende planter, dobbeltgjengere og et magisystem basert på hvilken stjerne man er født under.

Hvorfor vi anbefaler denne: Kameron Hurley har skapt en spennende verden hvor tradisjonelle kjønnsroller er snudd helt på hodet og både kjønn og seksualitet er flytende. En karakter er helt klart inspirert av Ursula le Guins Left Hand of Darkness (som for øvrig også anbefales på det varmeste!).










Handler om: Enda en bok fra Kameron Hurley! Denne gangen er det en space opera som handler om store, levende verdensskip som seiler mellom stjernene. Alle som bor på disse skipene er kvinner. Zayn er en av dem. Hun våkner opp, uten hukommelse, og oppdager fort at hun befinner seg midt i en krig om kontroll over skipene, og hun aner ikke hvem hun kan stole på.

Hvorfor vi anbefaler denne: I likhet med Mirror Empire er denne boka full av sprø ideer og konsepter, og skyr ikke unna å ta opp alt det som er "ekkelt" med å ha en kropp, spesielt som kvinne. Det er herlig forfriskende! I tillegg til at det er en himla spennende fortelling om forræderi, konspirasjoner, resirkulering av kropper og livmorer som kan brukes uten eierens viten og vilje.







Viscera




Handler om: En veldig rar og esoterisk fantasybok om byen Eth, som har blitt forlatt av de gamle gudene. Alt som er igjen av dem er noen magiske forsteinede organer som kaller på dem som er sterke nok til å bruke magien. Vi følger en gjeng med mennesker og nesten-mennesker på deres reise gjennom Eth. Så mye mer enn det kan jeg ikke si om plottet uten å spoile ting, bare les den!

Hvorfor vi anbefaler denne: Denne boka tar for seg temaer som omhandler kropp, seksualitet og identitet på en ekstremt voldelig og blodig måte. Forfatteren er selv trans og gir leseren et unikt perspektiv på identitets- og kroppspolitikk. Samtidig er det en fantastisk herlig og rar fortelling om en gjeng med tredimensjonale og relaterbare karakterer på eventyr, som også er nydelig skrevet!





Handler om:  Clariel er fjerde boka i Old Kingdom-serien til Garth Nix, og fungerer som en prequel til den originale trilogien. Den følger Clariel som sliter med å finne seg til rette i byen Belisaere, og som føler at hun ikke har en plass blant folkene som bor der. En rekke hendelser fører til at hun må rømme byen og sånn begynner en reise som skal føre Clariel ned en mørk og farefull vei.

Hvorfor vi anbefaler denne: Fordi den handler om det å føle seg utilpass og alene til tross for at man er omgitt av venner og familie. Den handler om å gjøre det som føles riktig for en selv, selv om det ikke nødvendigvis er det som er riktig for andre. Og fordi hovedpersonen tilhører en gruppe mennesker som veldig ofte blir glemt eller ignorert, nemlig de aseksuelle og aromantiske.








Tegneserier


Love is Love






Handler om: En rekke tegneserieartister over hele verden har satt seg ned og laget en samling av korthistorier i sammenheng med den forferdelige Orlando-skytingen. Batman garanterer grining.

Hvorfor vi anbefaler denne: Tegneserien tar opp viktige temaer som kjærlighet, samhold og homofobi i form av små tegneserie-striper og illustrasjoner som virkelig setter en støkk. Burde leses av absolutt alle!!












Blue is the Warmest Color




Handler om: En ung jente ved navn Clementine prøver så hardt hun bare klarer å være "normal". Hun er sammen med en kjekk gutt, studerer til eksamen og henger med venner. Men når hun en dag passerer en eldre jente med blått hår endrer alt seg. Merkelige følelser ulmer og hele livet hennes blir snudd på hodet, på godt og vondt.

Hvorfor vi anbefaler denne: Kjærlighet kan være veldig vanskelig, spesielt mellom to av samme kjønn. Da vanskelig i den form av at ikke alle aksepterer det og gjør livet vanskelig for personene det er snakk om. Denne tegneserier viser nettopp hvor vanskelig det kan være.








Handler om: Yaichi bor alene med datteren Kana. Plutselig en dag dukker det opp en stor, gråtende canadier på døren. Det viser seg til at han er enkemannen til Yaichi's homofile bror, og han søker etter sin avdøde manns fortid.

Hvorfor vi anbefaler denne: Denne usedvanlige mangaen er humoristisk og hjerteskjærende. Den tar opp hvor skydd homofile er i Japan kontra hvordan de blir tatt i mot i Canada. Du vil smile og gråte, og det vil være absolutt verdt det.









My Lesbian Experience With Loneliness








Handler om: Tegnerens egne erfaringer som lesbisk i Japan, hvor hun også lider av psykiske problemer og strever med å vokse opp.

Hvorfor vi anbefaler denne: Fordi den tar opp skikkelig dystre temaer, men greier likevel å være søt og morsom.









Handler om: En helt ny historie fra DC om en superhelt (som du kanskje kjenner igjen fra Grayson tegneseriene) som kan forutse motstanderens bevegelser ved hjelp av en computer-chip i hodet! The Midnighter er som Batman blandet med en mindre crazy Deadpool og elsker å banke slemminger.

Hvorfor vi anbefaler denne: Selv om Midnighter er homofil så kommer det ikke unaturlig frem. Han dater menn på samme måte som andre heterofile superhelter dater det motsatte kjønn, og ingen tenker over det to ganger. Det er slik det burde være i en hver situasjon.











For flere forslag til litteratur som handler om LGBTQIA-karakterer sjekk ut denne lista!




onsdag 21. juni 2017

Trodde du Tolkien fant på det med den ringen? Vel, det er to ringer – og Tolkien var ikke først


«… et grådig lite vesen finner en skatt i dypet av en elv og tar den med seg ned i underverdenen. Der blir skatten (ringen) stjålet og vesenet sverger evig hat over tyven».

Det er allerede ganske tydelig hva vi snakker om her, sant? «Ringenes herre», anyone?

Nope. Utdraget er hentet fra Wikipedia-siden som beskriver Richard Wagners hovedverk, operaen «Nibelungenringen» (originaltittel: Der Ring des Nibelungen), skrevet mellom 1848 og 1876.

Denne massive operaen tar inntil 16 timer å fremføre, fordelt på fire deler, og – wait for it – «framstiller guder, helter og mytologiske figurer i kamp om en magisk ring som gir bæreren makt og verdensherredømme». Det høres ut som en viss J.R.R. Tolkien satt gjennom stykket, og plukket opp et par ideer …

Så er «Ringenes herre» en rip-off? Er det egentlig Wagner som er ringenes herre?

Vel, vi kommer straks kommer tilbake til det. For nå, la oss si at det utvilsomt er noen slående koblinger mellom de to – og at Wagners operaer er mer interessante enn mange i dag kanskje er klar over.

En genial, moderne inngang til å oppdage Wagner er … tegneserier. Nærmere bestemt Alex Alice’ «Sigfrid» , som forteller historien til helten med samme navn, en av hovedpersonene i «Nibelungenringen».

Den første av tre «Sigfrid»-bøker er nå ute for første gang på norsk, hos Outland. En liten smakebit ser du nedenfor.



En liten historietime …


Alle har hørt om både Wagner og Tolkien. Men av de to – kanskje med unntak av Wagners «Valkyrerittet» – er det nok helt klart Tolkiens verker folk flest kjenner best i dag.

Dette var trolig sant allerede før Peter Jacksons filmatiseringer av «Ringenes herre»-trilogien mellom … hjelp, 2001 og 2003. Herregud så lenge siden det er blitt.

Men går vi tilbake til Tolkiens tid kunne en utvilsomt ennå føle Wagners innflytelse på kunsten og kulturen. Wagner levde fra 1813 til 1883, og var en enormt viktig, om enn kontroversiell figur.

Richard Wagner.

Han er husket som komponist, men for Wagner selv var musikken bare en brikke i et større puslespill – et totalt og helhetlig kunstverk, eller gesamtkunstwerk på tysk. Han skrev ikke bare musikk, og tekst, men selv ting som lyssetting var en del av verket slik han så det (du kan for eksempel takke ham for å innføre «kinomørket»).

Utover dette var han også kjent for noen sterke og … la oss si umusikalske politiske synspunkt. Han var nemlig en ivrig antisemitt og, eh, ble et forbilde for Adolf Hitler.

Og da er vi brått tilbake i Tolkiens tid igjen.

J.R.R. Tolkien begynte å skrive «Ringenes herre» på slutten av 1930-tallet, da Hitler for lengst hadde etablert seg som diktator i Tyskland, og rustet opp for krig. De to var jevnaldrende (Hitler ble født i 1889, Tolkien tre år senere) og kjempet på hver sin side i Første verdenskrig.

Bøkene ble altså skrevet akkurat på den tiden da Adolf Hitler bragte kaos og ødeleggelse over Europa, med Wagner som en av sine store helter. Dette er spekulasjon, men: Dersom Tolkien også var inspirert, er det kanskje ikke spesielt rart om han ikke ville innrømme det?


«Begge ringene er runde, og der opphører likheten». Eller?


Tolkien skal ha uttalt om sammenligningene med den avdøde tyske komponisten og hans «Der Ring», at «Begge ringene er runde, og der opphører likheten».

Det er ikke helt sant. «Ringenes herre» er likevel langt fra noen rip-off, men uansett: La oss se på noen flere av likhetene.

Utdraget helt i starten av denne artikkelen tar helt eksplisitt for seg det som er likt. Med det i bakhodet, få med deg fortsettelsen. Dette handler altså om «Nibelungenringen»:

«Ringen har store krefter, blant annet gir den eieren verdensherredømme og evne til å forsvinne, men den har samtidig en korrumperende virkning på innehaveren. Så kommer det inn en helt med et reparert sverd, og ulike menneskelignende vesener forsøker med magi og heroisme å få kontroll over ringen. Tilslutt bringes den tilbake til opprinnelsesstedet hvor den renses med ild, og tilintetgjøres sammen med de siste forfølgerne.»

(Eh … spoilers, forresten. Men stykket har vært ute i 141 år, så det får være innafor).

En del av likhetene kan forklares i at de begge var inspirert av mye av det samme, og vesentlig eldre, kildematerialet – inkludert germansk og norrøn mytologi.

For eksempel Sigfrid – eller Siegfried – er egentlig sagnfiguren Sigurd Fåvnesbane, kjent fra heltediktene i Den eldre edda, Volsungesaga og Nibelungenlied. Alle disse fortellingene går tilbake til middelalderen, og var kjent for både Wagner og Tolkien.

Siegfried aka Sigurd Fåvnesbane i en gammel
oppføring av Wagners «Nibelungenringen» …
… og samme figur i moderne utgave.

Og selv om mye er likt hos de to, er mange av likhetene også relativt overfladiske. Wagners opera varer i 16 timer, og «Ringenes herre» er ikke spesielt fattig på innhold den heller. Det er mildt sagt mer som er distinkt og forskjellig enn det som er likt.

Vi anklager altså på ingen som helst måte Tolkien for plagiat, sånn alt i alt …

Men det er flere som har påpekt at spesielt ideen om ring som er magisk på denne måten, som både binder bæreren og gjør ham mektig, det finnes ikke i de gamle kildene. Det kommer fra Wagner (se her og her ). Det må være fra ham Tolkien har hentet ideen.

I så fall … ingen Wagner, ingen «Ringenes herre».

Ser Wagner også i filmene


Noe som også er interessant er at ikke bare Tolkiens bøker, men Peter Jacksons filmer, og Howard Shores fantastiske filmmusikk, har noen tydelige paralleller til Wagner.

New Yorker gjorde en interessant artikkel på dette før premieren på «Atter en konge» i 2003. De påpeker for eksempel at i scenen der Bilbo forlater Lommekroken, og etterlater Ringen på gulvet – observert med fascinasjon og frykt av Gandalf – da tar musikken en vending fra munter, engelsk og landlig, til noe mørkere og ikke minst Wagnersk.



Det samme går igjen i dialogen, som uansett i stor grad er hentet ut av bøkene. For eksempel «Ride to ruin and the world’s ending!» er, som New Yorker formulerer det, Brünnhilde kondensert til syv ord.

Brünn-hvem? Vel – les deg opp på Wagner.

En god start, som gir en moderne og episk fortelling om en av hans hovedpersoner, er tegneserien «Sigfrid». Første av tre bøker er ute nå – utgitt av Outland.


Toppbildet: Av Jorge Arimany - Own work, CC BY-SA 3.0.

fredag 16. juni 2017

Griseri og stor humor: Derfor er Belgia et av verdens viktigste tegneserieland




Nylig utvidet vi i Outland forlagsvirksomheten ved å overta utgivelsen av kommende «Lille Sprint» -album.

Stripen og moderserien «Sprint» er begge tegneserier med opphav i Belgia, et land som i hovedsak er kjent for tre ting: vafler, sjokolade – og tegneserier.

Usensurert moro


Det var i Belgia store deler av den europeiske tegneserietradisjonen ble født, som ga oss blant annet «Tintin», «Sprint», «Viggo», «Smurfene», «Lucky Luke», «Blueberry» og «Sølvpilen» – samt kanskje litt mindre ikoniske godbiter som «Bob Morane», «Bernard Prince», «Allan Falk», «Blake og Mortimer», «Jeremiah», «Blåjakkene», «XIII» og indianergutten «Yakari». Bare for å nevne noen.

I Norge fikk vi vårt første møte med flere av disse seriene enten i tegneseriebladet Tempo (som er tilbake i bokform), eller som samlealbum.

De har blitt en sentral del av vår egen kulturarv og en bærebjelke i den såkalte «niende kunstformen».

Den flamske delen av den belgiske tegneseriekunsten var ofte drevet av katolsk religiøsitet, tradisjonelle familieverdier og oppbyggelige moralleksjoner for prektige gutter og jenter.

Tegneserieforlaget Averbode ble for eksempel drevet av et munkekloster, som ønsket å spre det glade budskapet ut til yngre generasjoner.

I mellomtiden var de franskbelgiske seriene mer opptatt av eventyr, humor og kåtskap. I motsetning til sine amerikanske kollegaer behøvde ikke de fransk-belgiske tegneserieskapere å forholde seg til en strikt sensur, så sensualitet og snusk ble en naturlig del av serier myntet på mer modne lesere.



Disse tegneseriene markerte seg ikke først og fremst med sin politiske korrekthet, og enkelte burde kanskje ha vært utstyrt med en advarsel: «OBS: denne tegneserien kan inneholde spor av småkåte rampegutter som strengt tatt er alt for unge til å tenke på jenter, seksisme, tvilsomme stereotyper, samt flere rasistiske undertoner enn en enmannsforestilling med Steve Bannon».

Fordomsfull Tintin


Sistnevnte element kom særlig godt frem i de tidlige eventyrene til den belgiske nasjonalhelten Tintin, som under sine globetrottende reportasjereiser klarte å fornærme omtrent hver bidige nasjonalitet utenfor Europa.

Tegneserieskaperen Herge reflekterte sin fordomsfulle samtid, men jobbet samtidig for den katolsk-konservative avisen Le Vingtiéme Siécle (eller «Det tjuende århundre», på norsk), der Tintin gjorde sin debut. Hans redaktør Norbert Wallez var selv en ordinert prest og en ivrig tilhenger av fascist-diktatoren Mussolini.

I årenes løp kom Tintin blant annet i klammeri med den amerikanske urbefolkningen, russiske kommunister, pengegriske jøder og hundespisende, kinesiske torturister.

Mest kontroversiell er allikevel «Tintin i Kongo» (først publisert 1931), der den evigunge reporteren drar på ferietur til Afrika for å slakte utrydningstruede dyr, flå apekatter, belære lokalbefolkningen om imperialisme og bli dyrket som en gud.

Late og lettlurte


Herge skildrer afrikanere som late, lettlurte fjols med så lav IQ at hunden Terry gjør narr av dem. «Tintin i Kongo» er unektelig et produkt av en mindre opplyst tid, men da Herge i 1946 tegnet hele serien på nytt i farger gjorde han bare kosmetiske forandringer som tonet ned den imperialistiske attityden.


Dyremishandlingen i tegneserien var dessuten så drøy at Herge måtte forandre «Tintin i Kongo» spesielt for det skandinaviske markedet: og en scene der Tintin sprenger neshorn med dynamitt(!) ble tegnet helt om.

«Tintin i Kongo» er fortsatt så kontroversiell at den aldri er publisert i USA, og i Storbritannia er tegneserien sluppet i forseglet forpakning med strenge advarsler og aldersgrense 16 år.

I 2012 var «Tintin i Kongo» dessuten temaet for et velpublisert erstatningssøksmål , som uten hell prøvde å få albumet inndratt fra belgiske biblioteker og bokhandler.

Herge innrømmet senere at han ikke ante noe om hverdagen i Afrika, og at tegneserien var en «ungdomssynd» som reflekterte en mindre opplyst tidsalder. Han forlangte senere at utgivelser av «Tintin i Kongo» ble utstyrt med et forord som forklarte den historiske sammenhengen.



Etter dette gjorde Herge dessuten en kraftanstrengelse for å studere samfunnsproblemene i landene Tintin besøkte, og var ofte i forkant av tidsånden når det gjaldt kulturell forståelse.

Til Tintins forsvar kjempet han også senere mot slavehandel i «Koks i lasten», forsvarte romanifolket fra diskriminering i «Castafiores juveler» og ble bestekompis med den kinesiske Chang-Chong Chen i «Den blå lotus».

Tintin tidlige år står muligens fortsatt i en særklasse når vi snakker politisk ukorrekthet; men er langt fra den eneste belgiske tegneserien som har skapt kontroverser.

Tvetydige smurfer


Peyos uskyldige barneserie «Smurfene» er stadig temaet for tvilsomme spekulasjoner, og kan med en stor porsjon politisk pågangsmot enten tolkes som ren kommunistpropaganda , en oppvisning i jødehat eller eventuelt en veldig snuskete fabel om hundre blåfyrer som deler en blondine.
Åpent for tolkning.



Uansett litt påfallende at den eneste jenta i dette universet er en jålete fristepike, som den onde trollmannen Gargamel skapte av leire som et redskap for ren ondskap – akkurat som Gud gjorde med Eva i Edens hage.

Så vi tipper at man kunne ha skrevet en interessant doktoravhandling om Peyos mostseningsfylte forhold til kvinner. Kanskje også litt påfallende at smurfene forvandler seg til iltre saltlakris-zombie-negre når de blir syke. Gnap!

Picha på kanten


Mange av de franskbelgiske tegneseriene var imidlertid myntet på et mer modent publikum enn «Smurfene», og kunne dermed utfolde tidsåndens attityder i friere dressur. Vi kunne ha fylt opp en hel bok med tegneserier som ser ut til å være skapt for å tirre militante feminister og sensitive millennials, men noen skiller seg ut.

Vi bør nevne den belgiske vitsetegneren Picha, alias Jean-Paul Walravens . Han skapte en rekke sexfikserte tegneserier, men er mest kjent for sine animasjonsfilmer; deriblant VHS-klassikeren «Jungelbiffen», «The Missing Link» og «Snow White The Sequel».

Francois Walthery sto bak eventyrene med «Natacha», den belgiske tegneserieversjonen av Emmanuelle. En blond, sexy flyvertinne med en forunderlig evne til å bli konstant kneblet og bundet til stoler.



Hun kan neppe sies å være et særlig progressivt symbol for hardtarbeidende kabinpersonell – men i alle fall er rådsnar, fryktløs og veldig fortrolig med sin egen kropp.

Det samme er nymfene i tegneseriealbumene til belgiske Dany (alias Daniel Henrotin), som greit kan summeres opp med dette bildet.

En brunstig rabagast


Vi tror det er tryggest å hoppe over andre eksempler i samme snuskete sidegate, så i stedet beveger vi oss rett videre til et av de store, fransk-belgiske tegneserieikonene: Sprint.

Han ga sitt navn til et av de viktigste tegneseriebladene i Europa: Spirou, der mange av de mest prominente serieskaperne i Belgia og Frankrike fikk sin start. I løpet av sine snart åtti år ble Sprint et nasjonalsymbol på nivå med Tintin.

Han dukker opp på frimerker, veggmalerier og det ble reist en statue til ære for Sprint i byen Charleroi.

Sprint har gått igjennom betydelige forandringer i årenes løp, og ble tolket av flere forskjellige tegneserieskapere; deriblant Robert «Rob-Vel» Velter, legendariske Franquin, Nic Broca og Tome.

Sistnevnte sto bak den mest drastiske forandringen da han i 1987 gikk tilbake til hovedpersonens barndom og skapte avleggertegneserien «Lille Sprint».

Her hadde den heltemodige pikkoloen/reporteren plutselig forvandlet seg til en brunstig liten rabagast – som er mest opptatt av å kikke opp skjørtet på de latterlig velutviklede lærerinnen sine, mens han smugleser porno og leker doktor med småjenter.





Litt paradoksalt at Sprint var så full av hormoner i barndommen, særlig siden han i voksen alder ser ut til å ha totalt mistet interessen for damer. Ja ja, med takhøyde for nivået på en del belgiskfranske tegneserier er «Lille Sprint» fortsatt temmelig uskyldig.

Faktisk så uskyldig at han i 2012 dukket opp i en tegnefilmserie for barn . Til høsten kommer også en fransk barnefilm om «Lille Sprint», som ser ut til å bli omtrent like morsom som «Olsenbanden Junior».

Nei, takke seg til tegneserien, der Sprint fortsatt får lov til å være en skikkelig grisegutt, akkurat som de franskbelgiske tegneserieskaperne som fostret ham.

fredag 9. juni 2017

Storlansering av tegneserier i dag: Derfor satser Outland som forlag

Visste du at Outland ikke bare selger, men også gir ut tegneserier på norsk?

Nå utvider forlaget ved å overta utgivelsen av kommende «Lille Sprint»-album – og lanserer samtidig den fantastiske serien «Sigfrid» for første gang på norsk.

Både Lille Sprint-albumet «Alle ser på deg» og den første av tre «Sigfrid»-bøker er i salg fra i dag, fredag 9. juni.





– Har opplevd problemene som fans


– Vi brenner noe hinsides for tegneserier. Vi vil at de skal være tilgjengelige, og at folk skal lese dem, sier Ellen Bergheim, innkjøpsansvarlig for tegneserier i Outland.

Hun er selv en ivrig leser – og kjenner godt til frustrasjonen over å ikke få tak i tidligere numre av en serie. Nettopp det har vært en del av motivasjonen bak at Outland satser som forlag.

Ellen Bergheim, innkjøpsansvarlig for tegneserier i Outland. Her med samlebøker av «Sprint» og «Blåjakkene», som Outland gir ut i samarbeid med Zoom forlag i Danmark.

– Veldig mye av det som gis ut av tegneserier i Norge er ferskvare. Når det kommer et nytt nummer, sendes det forrige i retur. Og er det tomt i hylla på kiosken, ja, da er det tomt, sier Bergheim.

Det betyr at hvis du ikke fikk med deg starten, eller gikk glipp av noen numre underveis … da er det vanskelig å komme seg inn i serien igjen. Resultatet er leserne sakte, men sikkert faller av.

– Det er flere slike utfordringer som har motivert oss, og som gjør at vi ønsker å gi ut tegneserier selv. Vi har sett disse problemene som fans, sier Bergheim, som har som mål at hele serier til enhver tid skal være tilgjengelig.



Nye samlebøker slippes også i dag


Det er sammen med Zoom forlag i Danmark at Outland gir ut de nye seriene. Mens «Lille Sprint» overtas fra Egmont, er det Outlands eget initiativ å få oversatt «Sigfrid».

– Det var faktisk mitt forslag. Den serien er så utrolig bra, den er virkelig verd å lese, sier Bergheim om «Sigfrid» – et visuelt mesterverk, inspirert av operaene til Wagner.

Sigfrid


Seriene blir selvsagt å finne i alle Outland-butikker, og på nett. Men de skal også distribueres andre steder.

– Vi har begynt å komme inn i noen bokhandlere, og vil utvide til flere, i tillegg til at vi gjerne vil inn i bibliotekene, sier hun, og fortsetter:

– Selv om flere og flere leser på nett, er det fortsatt viktig å kunne gå og bla i noe. Da ser du fort hvor gøy det kan være med tegneserier, og oppdage helt nye ting.

Zoom og Outland gir allerede ut samlebøker av «Sprint» og «Blåjakkene» på norsk.

Her er det også nyheter: Samlinger med «Sprint»-album fra 1980 til 1983 og «Blåjakkene» fra 1998 og 1999 er nå i salg.




Ved siden av dette gir Outland ut «Dragon Ball» på egenhånd, der en samling med nummer 7-9 nylig havnet i hyllene.


– Europeiske tegneserier har aldri vært bedre


Bergheim er ikke bekymret for å satse på tegneserier i en tid der flere og flere finner underholdningen sin på nett.

– Jeg tror tegneserier som helhet faktisk er på vei oppover. Men det er som med aviser: Vi leser på en annen måte nå enn for noen år siden, sier hun.

De tradisjonelle heftene, mange av dem fra den fransk-belgiske tradisjonen, lider kanskje av dette. Mange av disse er tilgjengelige i en kort periode og forsvinner igjen.

Dermed har de havnet litt i skyggen av spesielt superhelt-serier og japansk manga, som har blomstret de siste åra.

Men ifølge Bergheim finnes det flere gode tegneserier fra Europa enn noensinne. De er bare ikke like synlige, eller lett å få tak i.

Lille Sprint.


– De fransk-belgiske seriene er veldig mye større enn «Asterix». «Sigfrid» hører også hjemme i denne tradisjonen, sier tegneserie-sjefen – og poengterer at det finnes veldig mye god litteratur i tegneseriemediet.

– Det kan inneholde veldig mye for veldig mange. Jeg blir oppgitt over folk som kaller det en sjanger, det er et helt medium – med enorm variasjon, sier hun.


Mest mulig tilgjengelig


Det er også flere andre som også satser på å utgi tegneserier i Norge. Én viktig ting gjør imidlertid at Outland skiller seg ut.

– Vi stiller litt annerledes idet vi primært driver en butikk, ikke et forlag, sier Bergheim, og utdyper:

– Det betyr at økonomien ikke avhenger av en enkelt utgivelse. Det gir oss litt andre muligheter, og lar oss prøve oss litt mer fram. Selv om noe ikke selger som forventet, kan vi beholde det, og ha det tilgjengelig for dem som ønsker, så lenge vi har opplaget.

Det er jo også nettopp Outland satser som forlag – for å gjøre tegneserier mest mulig tilgjengelig. Som Bergheim sier det:

– Så om du leter etter noe av det vi har gitt ut, skal du kunne få det. Det gjelder jo også det vi ikke gir ut selv: Finnes det i trykk, kan vi som regel skaffe det.

Til sist: Sjekk ut denne sniktitten på det nye «Lille Sprint»-albumet, som er i salg fra i dag:

torsdag 8. juni 2017

Lille Sprint er tilbake: Nytt album om sex, religion og latterlige autoriteter er på vei

Tegneseriehelten Sprint har en stor og ivrig fanskare i Norge.

Sammen med den temperamentsfulle journalisten Kvikk, ekornet Spip og den eksentriske greven av Champignac har han løst mysterier i norskspråklige seriealbum siden 1974.

På begynnelsen av 90-tallet lagde to av serieskaperne – Tome & Janry – en helt ny spinoffserie, kalt «Lille Sprint», om Sprints unge skoleår. Her var ikke mysteriene i fokus, men snarere ganske saftig humor knyttet til sex, religion og de absurde delene av katolisismen og skolevesenet.

Outland gir allerede ut samlebøker med «Sprint» på norsk. Vi er veldig stolte over at vi nå også tar over utgivelsen av kommende «Lille Sprint»-album, i samarbeid med forlaget Zoom.

Første utgivelse blir «Alle ser på deg», som kommer i butikkene i morgen, 9. juni.

Se her for en sniktitt:



I god tradisjon


Men slapp av: Selv om Outland er nytt forlag for «Lille Sprint», er det meste andre ved det gamle.

Serieskaperne er fremdeles Tome & Janry, Lille Sprint henger fortsatt ut med Svima og Bolla, de forsøker fremdeles desperat å få se under skjørtene på mattelæreren Frøken Brøkh, mens den alkoholiserte gymlæreren Herr Sneip på ingen måte har stumpet rullingsen.



Belgiske Janry (Jean-Richard Geurts) og Tome (Philippe Vandevelde) har hele tiden stått bak historiene om Sprint i hans formative år. De to hadde også stått bak noen av de beste albumene om den voksne Sprint på 80-tallet - som «Virus!» og «Z vender tilbake».

– Men mot slutten hadde de kanskje mistet piffen noe. Det siste albumet de lagde med voksen-Sprint, «Drømmemaskinen», var en slags James Bond-aktig historie som solgte ganske dårlig.

– «Lille Sprint» ble nok en ventil for Tome og Janry, der de måtte disiplinere seg med enklere fortellinger og et klart avgrenset univers, forklarer forfatter og kritiker Morten Harper.


Sprenger grenser


Det var også en annen grunn til at det var så gøy for de to tidligere studiekameratene å lage «Lille Sprint» – nå kunne de nemlig teste grenser og tabuer de ellers ikke fikk lov til å røre i moderserien.



– Da Tome og jeg skapte «Lille Sprint» ble vi først rådet til å unngå følsomme temaer som kjønn eller religion, men det har vi gått bort fra. Den unge Sprint er interessert i alt, nysgjerrig på alt, og som gutter flest på hans alder forstår han ikke de tabuene vi har i samfunnet vårt, fortalte Janry i et intervju med Bodoi.info i 2009.

Morten Harper karakteriserer serien som preget av buskishumor og hentydninger til sex.

– Det er en morsom serie – småfrekk, veltegnet og underholdende. Den prøver å sprenge litt grenser hva angår autoriteter og bluferdighet, sier han.

Enorm suksess


De første historiene om den unge Sprint ble gitt ut i albumform i Norge i 1988, mens det første rene «Lille Sprint»-albumet kom i 1990.



Avleggeren ble kjapt en av de mest populære europeiske spinoff-seriene noensinne – der de norske salgstallene på sitt beste nærmet seg «Lucky Luke» og «Asterix».

I Frankrike var den i en periode til og med mer suksessrik enn voksenversjonen av Sprint, og salgstallene for de mest populære utgivelsene har oversteget 600 000 eksemplarer.

– I starten lå mye av appellen i å se hva denne pikkoloen og journalisten bedrev i barndommen. Men nå skal det også sies at «Lille Sprint» henger stadig løsere sammen med hovedserien. Det er ikke mye av den unge Sprint man finner igjen i voksenversjonen, forklarer Morten Harper.

Filmer på vei


I den fransktalende delen av Europa er det ikke bare i tegneseriene at historiene om den unge Sprint lever videre.

Til høsten kommer nemlig spillefilmen om den unge versjonen av rødtoppen med pikkololuen. I traileren får du se flere velkjente figurer, blant annet den smågrisete bestefaren, den slappe gymlæreren og den særdeles brystfagre lærerinnen med de runde brillene:



PS: En ny spillefilm om den voksne Sprint og Kvikk er også på vei, med planlagt premiere 20. juni til neste år.

Og som om ikke det var nok: Sprint-legenden Franquin skapte også serien om den klønete kontormedarbeideren Viggo, som også har vært ekstremt populær i Norge.


En ny film om ham er også ventet sommeren 2018.


Det nye Lille Sprint-albumet «Alle ser på deg» finner du allerede nå i Outlands nettbutikk.